Sneen lavet ned. Og det hadde den gjort et helt døgn. Kram tykk snø. Løvenskiolds store snetraktor kom inn på tunet for 3. gang den dagen.  Han gikk av traktoren og forlangte noe å drikke. Per het han.
Colaen gikk ned på høykant. Han pleide å ta en liten pause når han kom til Brunkollen. Og det var ham vel undt. Klokken var sånn 4 - 5 tiden, tror jeg, og han kunne fortelle at nå kom han ikke igjen i dag. Han orket faktisk ikke mere . han hadde måkt fra tidlig i morges og det var som sagt 3. gangen han var hos oss !
Og det fortsatte å sne. 
Vi var i trøbbel. Vi skulle nemlig i teater den kvelden. Hadde fått givendes et par billetter til Bør Børson jr. med supre orkesterplasser må vite !
Vi hadde fått barnevakten opp og i hus, og vi skulle nok komme oss ned igjen med dengang vår Volkswagen kassebil med kjettinger på.  Men opp igjen kunne vi bare glemme. Det snedde fortsatt kramt og godt.  Vinteren var helt fantastisk og vi syntes nesten synd på trærne som hang og lutet helt ned mot bakken endel steder.
Hva skulle vi gjøre ?   Snøscotteren selvsagt!
På teater med snøscooter i Oslo ?
Det var da ikke Finmarksvidda heller ! Hva skulle folk tro ?
Vi hadde så lyst til å få med oss dette teaterstykket.....
Blås i folk ! Det var allikevel ingen ute i slikt vær !  Snøføyka sto rundt hjørnene.
Vi pakket sekken med pentøyet i ...
Ideen var å la bilen blir stående på Brunkollen i påvente av "bedre føre".
Vi tok snøscooteren ned Murenkleiva og ut til Øverland. Herfra gikk det nedover til Bekkestua, gjennom Bekkestua sentrum og til Arilds foreldre som bodde i Bjerkelundsveien 97.
Her skiftet vi til noe mere "egnet tøy" og tok trikken inn til Oslo !
Vi kom i teater som vi skulle og moret oss kostelig over Wesenlund i hovedrollen.
Tilbake igjen med trikken til Bekkestua hvor snøscooteren sto og ventet.
Og så hjem igjen til Brunkollen den samme veien.
Det er kanskje den eneste gangen det har kjørt snøscooter gjennom Bekkestua sentrum ? Vi var jo tross alt i Bærum og ikke i Finnmark.
Vi fikk med oss at det var noen i kontorvinduene i Brannstasjonen som tittet fælt på oss...  det var ellers ingen å møte på vår vei.
Neste dag klarnet været opp !