Når vi her snakker om strøm, så snakker vi om stolpestrøm.
Vi visste at det nok var lurest å søke om telefon, da televerket hadde mange muligheter. Så søknaden om å få stolpestrøm
egentlig gikk via søknad om telefon. I 1974 kjøpte vi oss en brukt Storno Mobiltelefon for å sikre driften, og for å få en litt tryggere tilværelse på stedet. Etter en meget ubehagelig hendelse. (Omtalt annet
sted).
Telefonen var for simpleks -samtaler og utrolig dyr i drift: kr. 4.50 / minutt i 1974! Det bakenfor-liggende ønske var jo egetntlilgs strøm til Brunkollen Turisthytte.
Det skulle ta noen år.
Men altså foreløpig: Strøm. Vi investerte nå i et litt større aggregat, men allikevel et av de minste. Hadde ikke råd
til annet. (Petter Diesel) av engelsk fabrikat, og fikk kablet endel i husene. Lys og vannpumpe gjorde driften lettere. Men så viste det seg at aggregatet hadde store driftsproblemer. Vi måtte etter lang tids klaging og via mange instanser, levere
maskinen tilbake til leverandøren. Så mye krefter og tid gikk med til de unr\derliggende arbeidsoppgavene!
På dette tidspunkt hadde vi ikke annet å gjøre enn å gå til kommunen og be om råd.
Kommunen var imøtekommende og hadde forsftåelse for våre problemer, og litt imponert over at vi hadde driftet aggregatet i mange år over egen drifts-økonomi. Resultatet ble at kommunen investerte i et nytt og
større aggregat av et anerkjent merke. Hatz diesel. Dette hadde vi glede av i mange år.
Stolpestrem - permanent strøm.
Pr. denne dato gikk det stolper inn til
Sætern gård fra Øverland. Lenger innover ligger Holen hvor det bodde en person, og Mellom - hvor det bodde en familie : Grønås som også ventet barn. Innerst lå Muren som tilhbørte Øverland
gård. Ved siden av denne lå Nygård hvor herr og fru Bastiansen drev et lite gårdsbruk. Alle disse hadde en brukbar vei innover, men ingen hadde strøm. Aller innerst (og Øverst) lå Brunkollen. Etter
masse korrespopndanse med grunneiere og etater, klarte jeg etter mange års påvirkning å få Televerket på gli. Bærum kommune var ikke inne i saken, men hadde intet imot at stedene fikk "stolper". Skulle bafre mangle!
Televerket ville sette "Utdanningsgruppa" på jobben. I første omgang skulle de reise stolper innover til Nygård. Spennende. Men nå var tiden inne for å kople E-værket inn
i bildet for et samarbeide med Televerket, slik at det ble reist lange stolper, som var tilpasset både Televerkets kabler og Everkets kabler. På dette tidspunkt tok jeg kontakt med Haslumsæter kapell, som også viste sin interesse
for strøm og telefon. Stolper ble reist og alle stedene innover langs Murenveien fikk innlagt strøm i 1982. Herr og fra Bastiansen på Nygård virket fornøyde, og elektrofirmaet Lefdal AS spanderte en splitter ny elektrisk
komfyr på dem...og Budstikka skrev om saken. En stund senere stakk jeg innom Nygård for å gratulere dem, - men da sto kaffekjelen fortsatt på vedovnen...
Brunkollen derimot, var fortsatt uten
telefon og strøm.
Først året etter ble det reist stolper opp selve Murenkleiva til Brunkollen. Dermed fikk den siste fastboende i Akershus innlagt strøm. Dette var 18. januar 1983 og Budstikka var selvsagt tilstede
og avbildet begivenheten. Fra vi flyttet inn på Brunkollen i 1971 skulle det altså gå 12 år..... "den som venter på noe godt venter ikke forgjeves.