Ja det finnes vel ikke noe tilsvarende annet sted i Norges land ?
Bygningene på området var et boligsameie, og vår fløy hadde samme inngang som ca 40 fastboende leiligheter.  Og vi var deres leietaker....
Det skulle etter hvert vise seg at dette ikke ble helt enkelt.
Det oppsto en del situasjoner hvor dette fungerte litt dårlig, for å si det mildt. Her måtte det endel tilpassninger til..

Vi tar med noen enkle ekspempler på dette:
🤨Noen av de fastboende likte ikke at hallen var full av selskapskledde gjester når de kom hjem fra jobb.  De likte ikke at det var musikk som kunne høres fra lokalene, de likte ikke om det luktet mat etc. etc.  Det skulle ikke være lett
Vi kunne faktisk ikke drive denne formen for næringsvirksomhet uten å sees, luktes og høres..
😥Pent kledde mennesker sto samlet i hallen og snakket sorgtungt etter en begravelse og var på vei inn til en samlingsstund, mens fastboene som kom hjem lettere irritert, brøytet seg vei med hund på slep,  som la igjen hunderagg på buksene til folk. Da holdt det ikke med bare et unnskyld..
😥Det er alltid litt høyrøstet når et selskap forlater en arena og står og venter på sine taxier. Men ikke alltid like hygelig at noen roper ut og ber folk holde kjeft.
Den andre veien hente det at noen fastboende kom slingrende hjem i fra et lystig lagt på byen og nesten ikke klarte å gå, samtidig som vi hadde et pyntelig 80-årslag med innslag av dikt og fiolin...  Skal ikke være lett nei.
Jeg skal ikke brodere dette for mye ut, men dessverre så møtte vi mye den holdningen fra enkelte fastboende (gjengangere) - at det var våre og ikke deres interesser som hele tiden skulle vike.
Det var en merkelig liten forståelse fra de fastboende for våre argumenter. 
Men leieinntektene ville de jo ha.

Men, værst var det å skulle forholde seg til et styre av "legfolk" som ble valgt nytt for hvert år.  (Legfolk i denne forstand betyr ikke professjonelle utleiere).
Nye koster dukket også stadig opp, og det var ikke alltid like lett å forholde seg til de forskjellig innslag og påfunn som dukket opp derfra.
😠Det aller verste vi opplevde kom fra et nyvalgt styremedlem som kom dundrene inn midt under en middag og forlangte at vi skulle gå inn og be gjestene om å flytte bilene sine !
Det var vel en av de gangene det sprakk litt for oss...
Den samme personen var allikevel stor nok til, på et senere tidspunkt, å be om unnskyldning for dette sleivsparket.
😮Lett var det heller ikke da en fastboende fikk det for seg at det kom litt matos fra kjøkkenet og ut i hallen og dermed til stadighet gikk og stengte resepsjonsdøren for oss mens vi hadde selskapsaktivitet.... 
(Kjøkkenet var forøvrig to dører lenger bak og hadde avtrekk over tak).
😎Et annet tilfelle var et møte vi leide ut til - hvor et daværende styremedlem ikke likte innholdet i møtet, som han mente var "kvakksalveri"  (demo av en maskin).
Jeg måtte fortelle ham at vi ikke la oss opp i hva som måtte være innholdet i foredrag etc. -så lenge det da ikke foregikk ulovligheter. Det hadde vi ikke noe med, - og ikke han heller!
🤨En av våre gjester det første året vi drev hadde visstnok blitt tatt for et tyveri i den nærmeste butikken, og det kom et brev til boligselskapets styre om dette. Da fikk vi beskjed om at vi måtte ordne opp i dette - og så ble det vist til en utkastelsesparagraf....
Så de mente tydligvis at vi som drev stedet hadde et ansvar for hva våre gjester kunne finne på også når de ikke var i vårt hus....      Meningsløst. 
Tenk om Thon skulle stå ansvarlig for hva hans hotellgjester foretok seg på fritiden ...   !?     Vi tilbakeviste selvsagt dette som en helt menigsløs påstand.

Ovenstående illustrerer litt av hva det noe spesielle "samboerskapet" kunne romme. Historiene er mange flere, (og enda verre) , men det får ligge.
Det tjener ikke til noen hensikt å brodere det ut i dag. (2010)



MEN DET VÆRSTE SKULLE KOMMME ETTER FEM ÅR :