Rettsaken som fulgte har jeg egentlig ikke så lyst til å beskrive.
Vil bare kort fortelle at heller ikke den var uten overraskelser...
Vår motparts advokat klarte faktisk det kunsttykke å forsvare den doble husleien ved å hevde at :
"vi visste vi hadde fått så rimelig husleie fordi vi måtte foreta så omfattende oppussingsarbeide på stedet...."

Du snakker om å snu alt på holdet ! Helt utrolig! Jeg datt nesten av stolen der jeg satt....
Dette var nytt for oss, men det var jo utrolig godt funnet på....


Det ble et kompromiss, men med en husleie vi visste var for stor for den driften vi hadde eller kunne få til på selskapsdelen.



-o-o-o-o-o-o-o-o-o-o-

SÅ HVA NÅ ?
Pensjonatdriften fortsatte som før.
Men, selskapsdriften ville ikke kunne gi overskudd med denne husleien i bunn.
Vi måtte derfor forsøke å få andre inntekter på dette arealet.

Kjøkkenet var et godt og romslilg kjøkken.
Det skulle til slutt bli catering som ble redningen.

Vi hadde ingen cateringportefølje fra før. Vi hadde heller ikke jobbet særlig med den delen av bransjen.
Vi bestemte oss derfor å søkte etter en samarbeidsspartner som allererde hadde en innarbeidet catering.

Og etter flere runder med fremleie endte vi opp med den unge kokkegruppen Flavours.  Unge fremadstormende gutter med fart på.



Etterhvert trakk vi oss helt ut av denne driften ved at utleien ble splittet opp i to forhold,  hvorav vi beholdt pensjonatet.

Min tid på kjøkken var forbi.
Nå var det rene "Hotellverter" min kone Nina og jeg skulle bli.

Vi begynte nå å rendyrke Bed & Breakfast konseptet og stake ut markedsføringen deretter.
En god seng å sove i.
Enkle rutiner.
Frokostbuffet til hyggelig pris, -
eller selvhusholdning.

Dermed lå det tilrette for pendlere med arbedsoppdrag i dette området. Bygnningsbransjen og vikarer for helesevesenet ble de to viktigste kundegruppene våre.  Men, vi fikk også andre grupper som selgere og kursfolk som ønsket å bo litt rinmeligere enn på de dyre hotellene. 
I weekendene var det gjerne turister og tilreisende til selskaper, idrettsarrangementer, konserter etc.
Gjester til  nærmrådet ble også en del av virksomheten. Ikke alle hadde nok med ekstra soveplasser hjemme...   Og dermed har vi fortsatt god kontakt med nærmiljøet.  Vi forsøker hele tiden å ta personlig vare på vår gjester og dermed føler vi at vi fortsatt har god kontakt med nærmiljøet rundt oss.

Stadig oppussing og teknsikde forbedringer, men hele tiden fokus på å være et rimelig tilbud. Stort sett styrer vi det hele selv, men har også endel innleide faste tjenester. Dette gir god kontroll. 

I starten ble det endel ujevne år, med meget varierende resultater.
Etter mange år med dette konseptet, føler vi nå at vi er godt innarbeidet.
Vi har gjengangere av gjester som kommer igjen år etter år.
Det er noe med at vi trives med herandre.

Men, siden vi er et såpass lite sted er det begrenset med resurser å sette inn og det blir naturlig nok fortsatt mange lange dager og kvelder på oss begge.

"Og slik går nå åran".

Men, vi liker å stå på, og håper fortsatt at vi har noen trivelige arbeidsår foran oss.

🙂

Og det var nok om vårt arbeidsliv. Til i dag.
MEN:
Det finnes annet her i livet også.
For eks. venner, familie og fritid.
Men det er et annet kapittel.


2010
NINA OG ARILD.