Dette ble et litt spesielt år !

Vår kontrakt lød på 5+5+5 år.
Og leien skulle kunne markedsreguleres etter hvert 5. år.

Lite ante vi hva som skulle komme når de første fem var over.

Vi hadde overtatt et leieforhold hvor vår forgjenger hadde slitt stedet ned.
Vi overtok også driften med en leie som var den samme som han hadde hatt de siste årene av sin kontrakt. Vi betraktet dette som en normalleie for stedet på dette tidspunkt.  Noe annet ble da heller aldri antydet fra utleier, - som vi egentlig hadde et greit forhold til når alt kom til alt.
Vi pusset opp det hele og invisterte ca 600.000,- i stedet.
I tillegg til dette var vi de første årene også med på å bidra med økonomisk støtte til oppgraderinger av ren bygningsmessig art. Dette for å få litt fortgang i den generelle oppgraderingen som vi syntes var nødvendig. Ny parkett, renovere toaletter, nye lyktestolper, terrasse etc.

Vi mente at de investeringene vi hadde gjort var forsvarlige med utsikter om 15 års drift.

-o-o-o-o-o-o

En ny beboer ble så innvalgt i styret.
Han fikk styret med seg på å forlange at husleien skulle dobles !  Det var i følge ham en riktig markedsleie nå.....
Dette ble så presentert oss fra deres forretningsfører som et krav.

VI FIKK SJOKK. Ganske enkelt sjokk. Vi kunne ikke helt tro det.

Vi hadde brukt de første fem årene til å komme ordentlig i gang.
Pensjonatdelen gikk bra. Selskapsdelen var tyngre, men hadde såvidt begynt å vise pluss på nederste linje, når dette skjedde. Vi førte avdelingsregnskaper så vi hadde hele tiden god kontroll på økonomien. Vi visste nå at om leien ble fordoblet - kunne vi se langt etter å få til et overskudd på selskapsdriften.  Da måtte vi også helst doble aktivitetene (omsetningen)  på denne delen,  - hvilket var helt urealistisk. Også av hensyn til vår egen kapasitet. Egeninnsatsen var ganske høy, og 60-70 timers uker var ikke helt uvanlig.

Vi argumenterte imot med alle verdens argumenter om driften etc. , men det prellet av.  Utleier (årets styre) sto fast på sitt og forlangte dobbel husleie.

I dag kan jeg si at vi på dette tidspunkt følte oss både lurt og ikke så rent lite naive.
Vi hadde investert så mye at vi på sett og vis var fanget i garnet.  Vi hadde aldri drømt om at noe sånt skulle skje.  Endel ambisjoner om å utvikle stedet ble knust der og da.   Dobbel husleie!   Hva skulle vi gjøre nå ?
Av økonomiske grunner kunne vi jo heller ikke gi oss. Vi kunne jo ganske enkelt ikke la våre investeringer gå tapt !  Vi ble nok noen illusjoner fattigere de dagene, men det var jo på sett og vis en lærdom i dette også.    

Det ble advokatmat.  Og det gikk mot rettsak.
Tragisk og dyrt.  Men hva annet kunne vi gjøre ?