Dette var mye prøve og feile hele veien.
Vi følte vel ganske fort at vi hadde lagt oss litt for høyt i kvalitet og pris i forhold til hva publikum ønsket. Spesielt gjaldt dette a la carten på kveldstid.
Vi måtte moderere oss endel og jeg tror vi forandret menyer (og vaktplaner) 3 ganger i løpet av det første året før "det satt".  Og først da vi også startet opp med "dagens middag" - som var husmansskost til en hyggelig pris (frem til klokken seks) følte vi at vi traff et bredt nok publikum.  Men vi lot dette aldri gå ut over kvalitet. Alle sauser, dressinger og krafter ble fortsatt laget fra grunnen av. Vi firte aldri på dette.  Kraftgryta sto og kokte. Det lønte seg i lengden.
Vi forsøkte allikevel a ha noe for enhver smak og lommebok på menyen.

Det var mye erfaringssmerte forbundet med denne etableringen. Og lange dager : På jobben kl. 0800 og hjemme kl. 0100   Og drift 7 dager pr. uke.

Det var ikke mye som minnet om Brunkollen her nei.   Og publikum var mye "hastigere" og mer forlangende.  Men hva annet kunne vi egentlig vente? Her skulle vi jo betjene et publikum midt i hverdagsmaset, mens vi på Brunkollen bejente et publikum på deres fritid....  det er stor forskjell. 
Vi fikk se det an, være tålmodige, og jobbe med miljøet.  
Det sier seg jo selv at man i en startfase ikke har faste gjester.
Dette første året var da også et dundrende underskudds -år.

Innen bransjen vet man jo at det tar flere år å innarbeide et nytt sted.
Vi hadde egentlig et godt styringsredskap  gjennom et regnskapsbyrå og konsultetfirma med god bransjekunnskaper. Vi fikk hele tiden gode og veiledende tilbakemeldinger og oversikter.